Norad innspillsmote virkemidler for norsk naeringslivet

From its-wiki.no
Revision as of 19:59, 18 November 2020 by Josef.Noll (Talk | contribs)

Jump to: navigation, search


Norad innspillsmote virkemidler for norsk naeringslivet

Title Norad innspillsmote virkemidler for norsk næringslivet
Place Skype
Date, Time 2020/11/17, 1000-1120
Contact Person Elin Graae Linnestad
Participants Elin Graae Linnestad, Eivind Fjeldstad, Brenda Jimris-Rekve, Kim Daugaard Jørgensen Kristmoen, Mehraz Rafat, Erik Holtedahl
related to Project BasicInternet
Keywords Private Sector Development, Norad, UD
this page was created by Special:FormEdit/Meeting, and can be edited by Special:FormEdit/Meeting/Norad innspillsmote virkemidler for norsk naeringslivet
Category:Meeting


Bakgrunn

Seksjon for hav og næringsutvikling i Utenriksdepartementet inviterer til et innspillsmøte om UD/Norads virkemidler og verktøy for privat sektor utvikling og jobbskaping i utviklingsland.

Vi trenger dine innspill for et enda bedre virkemiddelapparat! Bakgrunnen for invitasjonen er en nylig igangsatt studie som ser på virkemidler og verktøy for privat sektor utvikling og jobbskaping i fremvoksende markeder i utviklingsland. Hensikten med studien er å vurdere de virkemidlene som er i bruk i forhold til effektivitet og relevans, og skal bidra med anbefalinger om eventuelle justeringer og/eller endringer av virkemidler som brukes, og innretningen av disse. Studien vil også vurdere hvorvidt andre virkemidler bør benyttes. Det er konsulentselskapet Scanteam som har fått oppdraget med å gjennomføre studien. Endelig rapport er ventet å foreligge i slutten av januar 2021. Nå ønsker vi å invitere norske bedrifter som allerede har, eller ønsker å etablere virksomhet i utviklingsland, og som har kjennskap til UD/Norads virkemidler. Spørsmål vi særlig ønsker å diskutere er følgende:

  • Synspunkter på, og erfaringer med de norske virkemidlene for bistandsfinansiering av privat sektor utvikling og jobbskaping i utviklingsland, herunder:
    • UDs tilskuddsordninger;
  • Norads tilskuddsordninger (bedriftsstøtteordningen samt rammevilkår for næringsutvikling i sør, inkludert støtteordningen for strategiske partnerskap);
  • Norfunds investeringsordninger.
    • Synspunkter på, og erfaringer fra tilsvarende ordninger i Danmark, Sverige, Nederland, UK og Japan.
    • Eventuelle forslag til endringer av eksisterende ordninger.

Kommentarer kan sendes til Erik Holtedahl i Scanteam innen 1Dec2020:

Innspill fra akademia

Forskere fra 6 universiteter og høyskoler i Norge (UiO, NTNU, USN, OsloMet, UiA, Kristiania) har utarbeidet rapporten om Policies and Solutions for Digital Inclusion, pointing out how Digital_Inclusion can be achieved through a National Knowledge Portal.

The White paper was authored by: Josef Noll (UiO), Tale Skjølsvik (OsloMet), Hilde Opoku (NTNU), Frank Reichert (UiA), Jörn Klein (USN), Arne H. Krumsvik (Kristiania). The purpose of this document is to suggest strategies for implementing digital inclusion in developing economies. Demanding affordable Internet access is not only part of the Sustainable Development Goals (SDGs), it was further stressed by the United Nations, Governments, the Internet Society, NGOs and local communities. Download the report from Media:Policies_Solution_DigitalInclusion.pdf

Policies and Solutions for Digital Inclusion, download Media:Policies_Solution_DigitalInclusion.pdf

Innspill fra Basic Internet Foundation

Oppfølging av det som Eivind Fjeldstad (NABA) sa: Vi må utforme rammebetingelser for en helhetlig utvikling av samfunnet

Grunnlaget til alt utviklingen må bli deltagelsen i det digitale samfunnet. Hvis det ikke skjer sementerer vi forskjellen mellom de som er med og de som ikke er med. Studier fra India viser at fra 11 million jobber som gikk tapt i 2019, så forsvant 9 million jobber (81%) i landelige områder. Og det er stortsett kvinner som er berørt, i 80% av de jobber som ble borte var det kvinner som mistet jobben. Denne utviklingen kommer å forsterke seg med Industri 4.0, sensorer overalt (IoT), kunstig intelligens og sky-tjenester. Et klart eksempel er 5G, hvor forskere har pekt på at 5G er bare for industrien, ikke for forbrukeren[1]

Dermed blir spørsmålet: Hvordan kan vi løfte opp samfunnet i utviklingsland slik at det digitale skille blir ikke enda større? Den Norske Regjeringen har gjennom Meld. St. 11 (2019-2020) Digital Transformation and Development Policies[2] identifisert fire parameter for denne digitale transformasjonen: tilgang, ferdigheter, regulatoriske rammebetingelser og inkludering. Fornybar energi & internet tilgang er tiltak som er grunnleggende for at de de Norske målsetninger oppfylles. Vi er nødt til å se ting i sammenheng. Eksempler er landbruk (Nøttefabrikken, Mester Grønn, …) og energi (Giertsen Energy Solutions AS, Kube Energy, ...) som har stor potensialet til å tilby opplæring gjennom digital aksess og opplæringspakker.

Digitalisering og aksess til alle er fokus i mange land, eksempel Tanzania: TZ har etablert TAPIS til å sette opp Public Internet Hubs, og har bet Stiftelsen Basic Internet om samarbeidCite error: Closing </ref> missing for <ref> tag.

  • bygge solselleparker med tilgang til informasjon
  • bruk skolens tilgang til internett til å dele internett med landsbyen

References

  1. Bjarne Røsjø, "UiO-professoren var med å utvikle 3G-nettet, nå stiller han seg svært kritisk til 5G", Digi.no, 31Mai2020, https://www.digi.no/artikler/uio-professoren-var-med-a-utvikle-3g-nettet-na-stiller-han-seg-svaert-kritisk-til-5g/492833
  2. "Digital Transformation and Development Policy", Norwegian Government, Message to the Parliament, Meld. St. 11 (2019-2020), Apr2020, https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meldst11_summary/id2699502/?ch=1